Noen gikk der først, før det ble sti, mener jeg. Har du tenkt på det?
Jeg sa jeg ikke hadde det, kikket i den retningen han pekte.
Kanskje det bare var et dyretråkk, sa John og så på meg over skulderen. Han så ivrig ut:
et tråkk som gikk innover mellom trærne der, kanskje, og så var det noen som valgte den ruta. de gikk inn dit, trampet ned lyngen, gang på gang. Så kom den neste, og enda en, og så flere, at det er sånn stiene lages.
Ja, sa jeg, ventet på at han skulle fortsette.
Jeg synes bare det er godt å tenke på. At folk følger hverandre, det skal bare én til å begynne, og så blir det lettere for den neste. da slipper alle å bane seg vei, hver for seg selv, hvis du skjønner.
[...]
Er du den som baner veien, da, sa jeg.
Ikke hver gang, sa han og smilte. Det er jo det som er så fint. Noen ganger , kanskje de aller fleste, så har noen allerede gjort det for deg. Men av og til er det din tur, ikke sant, at du rydder bort en grein som ligger i veien, knekker av noen kvister, gjør det lettere for nestemann som kommer.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sist sett

Roger MartinsenMarteAmanda ABerit B LieKirsten LundStig TMads Leonard HolvikHarald KKine Selbekk OttersenMcHempettIngunn SLailaVioleta JakobsenAndreas BokleserPi_MesonBenteReadninggirl30Berit RTine SundalBritt ElinAnne-Stine Ruud HusevågRisRosOgKlagingHanne Kvernmo RyeEgil StangelandReidun SvensliCathrine PedersenBjørn SturødTanteMamieAnn ChristinalpakkaAnneWangAlice NordliLilleviMathiasPiippokattaJoannAnne Berit GrønbechFarfalleMarianne MLinda Nyrud