Det hender iblant, plutselig og uten forvarsel, at det hverdagslige snører seg om halsen min, og jeg blir fysisk kvalm av vår såkalte nestes stemme og fysiogami. Denne konkrete kvalmen, som sitter i magen og i hodet, er et av den våkne følsomhetens toskete undre... Jeg opplever hvert menneske som snakker til meg som en fornærmelse, hvert ansikt hvis øyne stirrer på meg som en svinskhet. En angst for alle ting siver gjennom porene mine, og jeg blir svimmel av å føle slik.

Det som nesten alltid skjer i disse stundene av mavelig ruin, er at en mann eller en kvinne, ja selv et barn, dukker opp foran meg som en levende representant for banaliteten som piner meg. Ikke som en representant for en subjektivt og tenkt følelse, men for en objektiv sannhet, en konkret ytre gestalt som ved en magisk analogi stemmer overens med det jeg føler inne i meg selv, og som eksemplifiserer den loven jeg har tenkt ut.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Readninggirl20G VoldVersionMarianneerlend kongsvollLeseaaseChrissieMy Criminal MindThomas KlakeggMichelle Engel JegerudElisabethMariarTrine S. AustbøDemeterEivind  VaksvikHarald KJulie StensethLibraritas vIngunn SArne DaviknesKristine LouiseGroWenkeHeidi LAstrid Terese Bjorland SkjeggerudFragmentermoiraJoakimJenny Dahl BakkenHeidi Nicoline ErtnæsRuneSverreellinoronilleingar hJohn LarsenJostein RøysetLindaBTralteJan Arne NygaardKristin F. Jørgensenmge