"Klokka er ikke seks engang," sa Jed overrasket.
"Nei, det stemmer, jeg tror ikke det åpner før halv sju. Man spiser tidlig middag i dette landet, vet du, men det blir aldri tidlig nok for meg. Nå liker jeg meg best i slutten av desember, når det blir tidlig mørkt. Så kan jeg ta på meg pysjamas, ta sovemedisinen min og gå og legge meg med en flaske vin og en bok klokka fire om ettermiddagen. Det er sånn jeg har levd de siste årene. Sola står opp klokka ni; og så, når jeg har dusjet og drukket kaffe, er den nesten blitt tolv, så jeg må klare fire timer til med lys, dét får jeg stort sett til, uten altfor mange mén. (...)"