Et grunndrag i Arendts tenkning er at terroren definerer det totalitære styresettet. Formålet er å skape total uforutsigbarhet og angst, rive opp tilliten mellom menneskene og gjøre dem lett manipulerbare. Utgangspunktet her er at terroren synes formålsløs. Den bare øker og øker, i en uendelig spiral, også lenge etter at «fiendene» er nedkjempet (jf. Stalins NKVDs kvotesystem av folk som skulle arresteres). Det synes som om terroren er totalt ikke-utilitaristisk, altså ikke knyttet til noen «nytte» eller noe forståelig formål, f.eks. regimets stabilitet (som jo for lengst er sikret).