Hver dag blir dere tutet ørene fulle av samvittighetsgnagets spesialister, som det vrimler av i Vesten. Og alt dere har klart å gjøre, er å velte dere i samvittighetskvaler nå og da, med bønn om at tingene må forbli som de er så lenge som mulig. Dere skulle holdt fast ved deres vestlige stolthet. Kanskje den ville gjort dere mer handlingsdyktige? Og nå skjelver dere av angst. En ugjenkallelig skjebne venter dere. Det er umulig å unnslippe den, velfortjent som den er, og ingen kommer til å gjøre motstand. Nettopp dèt demonstrerer hvor langt forfallet er kommet.
