Langvarig samtykkende mumling. Ti halvdøde gamlinger, ustø bønneroboter, senile, utslitt av for mye kneling, nattevåk, faste og salmesang, ante plutselig muligheten for en finale som på samme tid forløste dem og forlente deres lange klosterliv med mening. "La oss marsjere, la oss marsjere!" mekret de. De mest reduserte blant dem hadde glemt hvilket århundre de levde i. Andre frøs seg syke på trebriskene i cellene sine nattestid og drømte om en barnhjertig Gud som ville ta dem til seg.
