I ungdommen hadde Lewis blitt en overbevist ateist, og det var fra dette utgangspunktet han gradvis nærmet seg den kristne tro. Skjønt - «nærmet seg» er ikke det mest treffende utrykket, i hvert fall ikke slik Lewis selv så det. Han hevder at hans tilnærming til kristen gudstro snarere skjedde motvillig og under stor indre motstand. Selve omvendelsen skildrer han som en kapitulasjon. I selvbiografien Tatt av gleden sier han det slik: «Du må prøve å se meg for deg, alene i dette rommet på Magdalen College, der jeg natt etter natt følte...at han kom uavvendelig nærmere, han som jeg så inderlig ønsket ikke å møte. Det som jeg hadde hatt så stor angst for, hadde til slutt rammet meg. I sommersemesteret i 1929 kapitulerte jeg og innrømmet at Gud var Gud. Jeg knelte og bad - antakelig, den natten, den mest oppgitte og motvillige konvertitt i hele England.»
Sist sett
