Dickens kunne ha flere romaner gående samtidig, og de fleste av dem ble på både to og tre bind. De kom først ut som fortsettelsesfortellinger i uke- og månedsblader - eller heftevis - og Dickens skal ha vært like spent som leserne på hvordan det ville gå med menneskene som befolket dem. Det må være minst et par tusen personer til sammen, like mange som i en middels engelsk by på den tiden. Og de skulle alle ha sitt eget liv og sin skjebne, hvert sitt utseende og antrekk - og oppføre seg etter sin spesielle natur i alt de sa og gjorde.
Alle mennesker var spesielle for Dickens - det vr den sterke innlevelsen som gjorde ham til den store dikteren han ble.