Eckhardt får frem det paradoksale ved denne veien ved å
karaktisere den som en veiløs vei eller en måteløs måte. I en
viss forstand kan vi si at her er det ingen forskjell mellom vei og
mål; veien er målet; den har ikke nye ytre mål; ingen ytre grunn.
Her forstår man seg selv ut fra det som er i seg selv og forstås ved
seg selv, og som intet er utenfor. Den som lever og virker slik,
gjør det uten noe hvorfor.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Marianne MTanteMamieAnne-Stine Ruud HusevågIreneleserReidun SvensliLeseberta_23BenedikteBeathe SolbergKirsten LundTheaPer LundJulie StensethReadninggirl30Hilde Merete GjessingChristoffer SmedaasEmil Varjord SöderströmHanne Kvernmo RyeStine SevilhaugTurid KjendlieSynnøve H HoelKarin  JensenAnniken LToveGroBerit REllen E. MartolsvarteperRandiAfornixConnieLinda NyrudVibekeReidun Anette AugustinStig TBjørn SturødAlice NordliTralteIngunn SPrunellaÅsmund Ådnøy