Eckhardt får frem det paradoksale ved denne veien ved å
karaktisere den som en veiløs vei eller en måteløs måte. I en
viss forstand kan vi si at her er det ingen forskjell mellom vei og
mål; veien er målet; den har ikke nye ytre mål; ingen ytre grunn.
Her forstår man seg selv ut fra det som er i seg selv og forstås ved
seg selv, og som intet er utenfor. Den som lever og virker slik,
gjør det uten noe hvorfor.