Den foregående tolkning av Eckharts vei har imidlertid noe
umulig ved seg. For den friheten vi søker, innebærer en adskilthet
fra alt som har med tid å gjøre og en avspendthet i forhold til
det. Dette har med evigheten å gjøre, forstått som evighetens
øyeblikk eller det tidløse øyeblikk.Og som Kierkegaard sa, kan
man ikke approksimere (gradvis tilnærme) seg til evigheten.
Veien fra tidens øyeblikk til evighetens øyeblikk kan bare være
ett skritt, eller kanskje snarere et sprang. Det er et enten/eller-
skille, og krever en oppmerksomhetsendring fra å være rettet
mot tiden (det som skal bli og det som har vært), til å være rettet
mot det levende her og nå.
For å gå denne veien, trengs det egentlig ikke noe skritt eller
sprang i det hele tatt,for vi er der allerede om vi bare er oppmerksomme
på det.