Avantgarden regner seg som en utsending fra den framtiden den vil framkalle; på den andre siden er det mange som gir uttrykk for skuffelse over at poesien har mistet den politiske kraften den angivelig hadde i fortiden. Nostalgikerne og futuristene står sammen i skuffelsen over poesiens politiske impotens i nåtiden, som er det bærende elementet i de mest utbredte formene for poesifordømmelse.