Bokelskere.no

"Ingen overvintring er verre enn den i Norge", sa Rudi.

For en rekke garvete fangstmenn ... fristet selve livsmåten i
Arktis langt mer enn utsiktene til fortjeneste.
Disse karene vendte ryggen til den moderne tid, sivilisasjonen
og travelheten, og til materielle goder.
For dem utgjorde mørketiden, sprengkulden, letingen etter
fellene og vinterstormene en livsstil de elsket.
Kampen for å overleve brakte dem til kjernen i tilværelsen.

Henry Rudi sa: "Sansene ble skjerpet; livet i frisk, kald
luft vekket til live instinkter som en ikke visste slumret
i en, for de er døyvet av bråk og larm og uvedkommende ting."

Fangsfolkene var få, og nasjonaløkonomisk betydde ishavsfangsten
etter sel, rev og isbjørn ingenting. Men selve fangsteventyret,
lengselen mot villmarka og ensomheten, kampen mot elementene,
innsatsen med livet på spill under ekstreme forhold --
alt dette representerte en sivilisasjonskritikk som mange
nordmenn følte gyldigheten av.

Dette var kontrasten til det grå livet i byene, til trafikk og
biler. aviser og kontorer, skjemaer og faste klokkeslett,
og ikke minst til anonymiteten og kjedsomheten i et massesamfunn.
Polarlivet minnet nordmenn om hva det egentlige livet kunne
by på.
Dette førte til at beretningene fra polarstrøkene ble godt
lesestoff -- saftige historier fra ishavsmørket om kampen mot
isbjørn og storm levde på folkemunne, og ble gjengitt i aviser,
ukeblader og bøker. Ødemarksfortellinger, dagboksberetninger og
reportasjer fra isen gjorde overvintringene og polarjakten til
underholdning -- de representerte dagdrømmen som kunne virkelig-
gjøres, og som i alle fall ble virkeliggjort av de virkelige
heltene.