"Og hvordan skulle du ønske at livet hadde vert?" Spurte psykologen.
" jeg skulle ønske at jeg hadde vert en eldre, litt alkoholisert kvinnelig forfatter på 20- tallet. Engelskspråklig. Jeg hadde hatt noen ordentlige salgssuksessen bak meg, er ugift eller fraskilt og uten barn. Jeg bor på hotel, ikke bare av og til, men permanent. Jeg skulle hatt hjørnesuiten ut mot havet i fjerde etasje, soverom og arbeidsrom. Stort bad. Badekar med løveføtter og roomservice døgnet rundt. Jeg ville bodd på dette hotelet år etter år og blitt stadig mer krevende og egosentrisk, røyke tyrkiske sigaretter og gått med turban. Mager og herjet, depressiv, men kvikk og sjarmerende etter noen glass. Når jeg har fått to for mye, må jeg hjelpes tilbake på rommet. En kvinnelig ansatt skulle kle av meg og sørge for at jeg kom meg mellom rene laken.
Jeg ville være full av nykker og vanskelig, men hele tiden respektert, ja nesten elsket. Min forlegger ville av og til komme på høflighetsvisitt, og hver gang ville jeg antyde at jeg nå har kommet i gang for alvor, og han ville svare at jeg bare måtte si fra om jeg skulle trenge mer forskudd.
Suveren i min selvvalgte ensomhet, økonomisk uavhengig og med betalt vennlighet ville jeg være totalt fri. Ikke bare rent praktisk, men også sosialt, moralsk og emosjonelt.