"Jeg har lest tre bøker siden jeg kom hit," skrev han i det siste brevet som var datert niende august, "og jeg syntes alle var fantastiske. To av dem fikk jeg tilsendt av min tante Mildred, en liten bok av Franz Kafka som het Forvandlingen, og en tykkere av J.D. Salinger som het The Catcher in the Rye. Den tredje fikk jeg av Gary, som er mannen til min kusine Francie - Candide av Voltaire. Kafka-boken er helt klart den særeste og vanskeligste å lese, men jeg elsket den. En mann våkner opp en morgen og oppdager at han er blitt forvandlet til et digert insekt! Det høres ut som science fiction eller en grøsser, men det er det ikke. Den handler om mannens sjel. The Catcher in the Rye handler om en highschool-gutt som streifer omkring i New York. Det er ikke mye som skjer i den, men måten Holden snakker på (han er hovedpersonen) er veldig realistisk og troverdig, og man kan ikke la være å like ham og ønske at man var vennen hans. Candide er en gammel bok fra syttenhundretallet, men den er vill og spennende, og jeg lo høyt på nesten hver side. Gary kaller den en politisk satire. Jeg kaller den supre greier! Den må du lese - og de andre også. Nå som jeg har lest alle ferdig, slår det meg hvor forskjellige disse tre bøkene er. Alle er skrevet på sin helt særegne måte, og alle er veldig gode, noe som viser at det ikke bare er én måte å skrive en god bok på. I fjor sa Mr. Dempsey at det fantes en riktig og en gal måte - husker du? Sånn er det kanskje med matte og fysikk, men ikke med bøker. Man lager dem på sin egen måte, og hvis ens egen måte er en bra måte, kan man skrive en god bok. Det interessante er at jeg ikke klarer å bestemme meg for hvilken jeg likte best. Det skulle man tro jeg ville klare, men det gjør jeg ikke. Jeg likte alle sammen veldig godt. Og det betyr vel, tror jeg, at alle gode måter å skrive på er riktige måter. Jeg blir glad når jeg tenker på alle bøkene jeg ennå ikke har lest - hundrevis, tusenvis. Så mye å glede seg til!"