[Den kollektive statstenkning nedskriver din verdi som
menneske til null, forklarer R.Fangen i sterkt 33-siders
kapitel, 'Den internasjonale klassekamp'.
Vi hopper inn der spenningen er godt elektrifisert: ]
I nasjonalsocialisme såvel som i kommunisme koncentrerer
motsetningsforholdet til det kristne seg i oppfatningen
av mennesket. Begge bevegelsene ligner hverandre sterkt
på dette centrale punkt: For dem er mennesket utelukkende
en social foreteelse, et kollektiv-vesen.
Enten det er det 'hellige folk' eller den 'hellige klasse'
som gir mennesket betydning kommer her ut på ett,
individet har overhodet ingen betydning i seg selv, utenfor
sammenheng med folket eller klassen.
Opponerer det mot denne sammenheng, er det mennesket blitt
folke- eller klasseforræder, den usleste av alle forbrytere
og hjemfallen til den mest radikale straff: Utslettelse.
Det er fra disse ideologiers synspunkt den eneste logiske
straff: er mennesket bare et kollektivvesen, da fornekter
det livet når det fornekter kollektivet, og har dermed
dømt seg selv til utslettelse.
Dette menneskesyn er bare mulig på basis av en materialistisk
verdensoppfatning - der livet og utviklingen ikke har noe
annet mål enn et rent socialt - - enten det nu heter det
Tredje rike eller den kommunistiske stat.
At menneskene ikke forstår dette, skal være det nuværende
korrupte samfunds skyld, samt den kristendom hvormed dette
nuværende samfund forsøker å dekke over sin skade og gi den
en ynkverdig idealisering.
Overfor alle forestillinger som holder menneskene tilbake i
individualisme, liberalisme, demokrati og tro på menneske-
rettigheter --
hvad nu alle disse forhatte og foraktede ting heter, -
overfor dem går de kommunistiske og nasjonalsocialistiske
samfund både hårdhendt og listig til verks eftersom den
kloke taktikk tilsier det. Man kan gi visse konsesjoner til
det vanskapte individuelle vesen, der man vil mene det kan
ha utviklingsmuligheter henimot den 'rette tro'.
Ellers: Utslettelse! -
Men fremfor alt gjelder det om å opdra den nye generasjon
og fra begynnelsen av sørge for at den blir hensiktsmessig
kollektivt fungerende, uten hemninger av noen art.
Kampen om ungdommen er et av denne tids mest gruoppvekkende
kapitler. Nettopp der det gjelder ungdommen, står kristen-
dommen og de kollektive avgudsdyrkelsene klarest mot hverandre.
Nasjonalsocialistene har ennå [1938] ikke helt forbudt kirkene
og det kristne arbeid; de som nu engang er kristne må få lov
til å gå og pleie sine såkalte metafysiske behov.
Men fingrene av fatet når det gjelder barn og ungdom: i det
tredje rike tilhører mennesket staten fra fødselen av.
Staten står ferdig med sin opdragelse og propaganda tilpasset
for ethvert alderstrinn. Ingen kristen konkurranse blir tålt.
Kristendommen skal ut av skolene, alt kristent undomsarbeid
er forbudt, alle kristelige foreninger oppløst.
De kristelige studenterorganisasjoner blev avskaffet og deres
eiendommer beslaglagt.
Likedan i Sovjet-Russland. I Sovjetdekretet av januar 1918
heter det i pgf.9 : "Skolen blir herved adskilt fra kirken.
Undervisning i religiøs lære er ikke tillatt i noen offentlig
eller privat skole hvor det blir gitt almindelig undervisning."
Det var tillatt å gi og motta religiøs undervisning privat;
bestemmelsen ble senere skjerpet.
Straffeloven fastsetter straffarbeid på inntil ett år for alle
som underviser barn og mindreårige i religion.
Prof. Pinkevick i Moskva skriver: "..Sovjets undervisning
sikter på å opdra mennesker på grunnlag av et videnskapelig,
materialistisk livssyn... Sovjets skole er ikke bare en
sekularisert skole som i Amerika og Frankrike: Den går frem
efter distinkte materialistiske og antireligiøse linjer."
..I Sovjetskolen er den viktigste opgave å opdra en sterk,
sund ny generasjon med nerver av stål og muskler av jern,
istand til å skape kommunisme... Religion er resultatet
av menneskets hjelpeløshet overfor naturen og de sterke,
herskende klasser; den er antividenskapelig og antirevolusjonær
og er dømt til å forsvinne sammen med klasseforskjellen når
kommunismen blir konsekvent etablert."