Reza kom med en bemerkelsesverdig uttalelse - som jeg ikke helt skjønte betydningen av før flere år senere, da jeg til fulle hadde stiftet bekjentskap med iranernes maskuline ego, og spesielt slik det kom til uttrykk i Moodys familie. Reza sa nemlig følgende: "Den eneste jobben jeg tar imot her i landet er som administrerende direktør." Derimot hadde han ingenting imot å bo gratis hos oss, i påvente av at et amerikansk selskap tok til fornuft og ga ham en lederstilling.
I mellomtiden tilbrakte han dagene med å sole seg på stranden, lese i Koranen, be til Allah, og prøve å kontrollere alt jeg foretok meg. Når disse pliktene ble for slitsomme, tok han seg en lur.