Jeg står fast i dette klassiske paradokset man aldri kommer utenom når man prøver å besvare denne problemstillingen:"Hvem er jeg?" Målt i ren informasjonsmengde er det ingen i denne verden som har mer å fortelle om meg enn jeg selv. Men med det samme jeg begynner å snakke om meg selv, har det "jeg" som blir fortalt, allerede blitt utvalgt, avgrenset og filtrert av det "jeg" som forteller, og av mine verdisystemer, persepsjonelle målestokk, observatoriske evner og av eventuelle verdslige interesser som måtte spille inn. Og hvor sant kan da dette "jeg" som blir fortalt, sies å være, objektivt sett?