Alle var opptekne av å lære seg språket så godt som mogleg og av å forstå norsk kultur og historie. Dei ønskte seg norske venner som kunne hjelpe dei med det. Dei prata med folk dei møtte på i kvardagen - naboar, bussjåførar, butikkassistentar, flyktningkonsulentar, kontakpersonar i kommunen, pensjonistar med god tid i trappeoppgangen. Ellers følte dei at nordmenn var veldig travle og opptekne med sine eigne liv. Dette undra dei. Dei kom frå kulturar der eit måltid med venner kunne vare heile ettermiddagen og utover kvelden. Kva var det folk i dette landet hadde det så travelt med? Eller var dei ikkje travle, berre redde for utlendingar? Dei skjønte ikkje heilt grunnen til at det var så vanskeleg å få kontakt.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sist sett

Berit RKirsten LundAnn ChristinSynnøve H HoelCamillaMarit AamdallittymseIngebjørgDaffy EnglundFiolIngeborg GElisabeth SveeLilleviHeidiEirin EftevandKjell PHarald KAnette SFlettietteMonica CarlsenMads Leonard HolvikEgil StangelandPiippokattaMarenMarianne AugustaDemeterritaolineIngvild SRufsetufsaJanne Kristin HøylandReidun Anette AugustinLinnMarianne  SkageVannflaskeStig TPilarisKjerstiAkima MontgomerygretemorKarin BergCathrine Pedersen