"Er det deg?" sa Martin imponert og prøvde å få bildet av den høye, slanke og muskuløse kvinnen til å rime med det vesle sammenskrumpende, grå mennesket som satt foran ham.
Dagmat lot til å skjønne hva han tenkte, og smilte bredt.
"Jeg har også vanskelig for å forstå at det der er meg. Men det rare er at man føler seg akkurat som før på innsiden. Noen ganger får jeg sjokk når jeg får øye på meg selv i speilet, og lurer på: Hvem er den gamle kjerringa?"