Bokelskere.no

Når familien sover, går Mira fremdeles rundt i huset og teller dem. Hennes egen mor gjorde alltid det med barna sine, Mira og de fem søskenene hennes, telte dem hver natt. Moren sa alltid at hun ikke skjønte hvordan man kunne ha barn og ikke gjøre det, hvordan man kunne leve uten hvert eneste øyeblikk å være livredd for å miste dem. "En, to, tre, fire, fem, seks," hørte Mira henne hviske gjennom huset, og hvert barn lå der med øynene trygt lukket og følte seg sett og bekreftet. Det er et av de vakreste barndomsminnene hennes.