Kentaurene var svært høflige på en alvorlig, ærverdig, moden måte, og mens de galopperte gjennom Narnias skoger, fortalte de uten å snu på hodet om urters og røtters virkning, planetenes innflytelse, Aslans ni navn og deres betydning, og andre interessante ting. Men uansett hvor ømme og skranglete de to menneskene ble, ville de gi hva som helst for å få oppleve den ferden enda en gang, å få se Narnias lysninger og skråninger som gnistret i snøen som hadde falt sist natt, å bli møtt av kaniner og ekorn og fugler som ønsket dem en god morgen, å få puste inn Narnias luft igjen og høre stemmer fra Narnias trær.