Bokelskere.no

Nå først gikk jeg til det brennende nabohuset som nødsropene
kom fra. Taksperrene var mer eller mindre sammenstyrtet,
de glødende bjelkene lå i haven og hindret adkomsten.
Hele annen etasje stod i flammer.

I første etasje traff jeg den unge kvinnen som hadde ropt
om hjelp. Hun fortalte at hennes gamle far fremdeles stod
oppe på det tidligere loftet og kjempet mot de stadig mer
nærgående flammene med vann han tappet i en bøtte fra et
vannrør det ennu var liv i.
Men trappen opp var så godt som nedbrent, hun skjønte ikke
hvordan han kunne reddes. Heldigvis hadde jeg under
slokningsarbeidet fått på meg en gammel, trang treningsdrakt.
Dermed kunne jeg bevege meg lett og ledig. Jeg klarte å
klatre opp til loftet. Der så jeg den gamle hvithårede herren
bak en vegg av flammer. Nærmest i villelse øste han vann
rundt seg innenfor en flekk som ble stadig mindre ettersom
flammene åt seg frem. Jeg tok et sprang gjennom flammeveggen
og stod foran ham.
Han stusset et øyeblikk over plutselig å stå ansikt til ansikt
med et fremmed, sotsvart menneske, men så strammet han seg
raskt opp, satte bøtten til side, bukket høflig og sa:
"Mitt navn er von Enslin; meget elskverdig at De vil hjelpe."

Igjen den gamle preusser-ånd, disiplin, orden og få ord,
hva jeg alltid hadde beundret. Et øyeblikk mintes jeg samtalen
Niels og jeg hadde hatt, langs stranden ved Øresund, da Niels
sammenlignet preusserne med de gamle vikinger. Og så denne
lakoniske melding fra en preussisk offiser i håpløs kamp:
"Beredt til å gjøre min plikt til det ytterste."
Men det var ikke tid til å dvele ved historiske eksemplers makt.
Jeg klarte å bringe den gamle herren i sikkerhet samme vei som
jeg var kommet opp.

Noen uker senere flyttet hele min familie fra Leipzig til Urfeld
ved Walchensee, slik vi hadde planlagt før krigen. Vi ønsket å
skjerme barna mest mulig mot luftangrepenes kaos.
Kaiser-Wilhelm instituttet for fysikk i Dahlem fikk også beskjed
om å flytte over til et mindre utsatt område ...

Ellers husker jeg bare enkelte billeder fra de siste kaotiske
krigsårene. De har virket bestemmende på mine senere meninger
om politiske spørsmål, og jeg vil derfor antyde dem rent
skissemessig her.

( / )