Jeg stanset i døråpningen – de hadde ikke lagt merke til meg ennå – og skjønte det var hviskingen deres. På nippet til å være uhørlig, lagde en friksjon av pust over stemmebånd krusninger i luften. Myke plosiver som var borte før man kunne forveksle lyden av ens eget blod som suste i ørene. Hver gang jeg trodde det hadde opphørt, strøk en lav hvisken mot øret mitt, som en nattsommerfugl som landet i håret mitt og så flagret bort igjen.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

NorahVegardsiljehusmorBeathe SolbergAlice NordliTorill RevheimIreneleserHarald KMaikenStein KippersundJane Foss HaugenPiippokattaRoger MartinsenPernille GrimelandMarit HøvdeMona AarebrotHilde Merete GjessingRisRosOgKlagingCatrine Olsen ArnesenMads Leonard HolvikEivind  VaksvikTheaKirsten LundEvaLinda NyrudSverreOlemarithcDemeterLinningar hRufsetufsaDolly DuckFriskusenSolReadninggirl30Tine SundalHilde H HelsethJørgen NTom-Erik Falla