Jeg stanset i døråpningen – de hadde ikke lagt merke til meg ennå – og skjønte det var hviskingen deres. På nippet til å være uhørlig, lagde en friksjon av pust over stemmebånd krusninger i luften. Myke plosiver som var borte før man kunne forveksle lyden av ens eget blod som suste i ørene. Hver gang jeg trodde det hadde opphørt, strøk en lav hvisken mot øret mitt, som en nattsommerfugl som landet i håret mitt og så flagret bort igjen.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Ellen E. MartolLars MæhlumVariosaTrineBerit RBjørg L.Ina Elisabeth Bøgh VigreSolveigLilleviTone HJulie StensethHarald KEster STonesen81Mads Leonard HolvikHegePiippokattaAnne Zooey LindMonaBLsveinlittymseKaramasov11WencheIngunn STone Maria JonassenNicolai Alexander StyveGro-Anita RoenTanteMamieTor-Arne JensenGodeminelillianerAneEivind  VaksvikAlice NordliOda Marie HToveHelena EGrete AastorpJarmo LarsenMonica  Skybakmoen