Junior glodde på meg. "Uvitenheten din er oppsiktsvekkende, gutt. Gleipne var like tynt og lett, men de selvmotsigende indigriensene ga det stor styrke. Dette tauet lagd av det samme, bare bedre!"
"Selvmotsigende indigrienser?"
Blitz hold opp enden av tauet og plystret anerkjennede.
"Han mener ting som egentlig ikke burde finnes. Selvmotsigende ingredienser er det svært vanskelig og farlig å arbeide med. Gleipne er lagd av lyden av kattepoter, fuglens spytt, fiskens pust og kvinnesjegg."
"Jeg vet ikke akkurat om det siste er en selvmotsigelse," sa jeg "Gale Alice i Chinatown har et ganske voksent sjegg."
Junior fnyst. "Poenget er at dette tauet er enda bedre!" Jeg har kalt det Andskoti, eller Djevelen. Det er vevd av de mektigste selvmotsigelsene i de ni verdenene - Wi-Fi uten brudd på linjen, en politikers oppriktighet, en printer som printer, sunn frityrstekt mat og en spennende gramatikktime!"
"OK, skjønner," medga jeg. "De tingene finnes ikke."
Sist sett
