Nu da denne selsomme forbannelse var blitt hevet, at de kunne ikke få levedyktige barn der ute i Hestviken, hadde hans jevninger gledet seg med ham, og de hadde ment kanskje ble mannen nu mer omgjengelig, ikke en slik gledesøder som han hadde vært - han slukket ut liv og gammen om seg bare ved den måten han satt og taug og glante useende i et godt lag. - Men Olav hadde liksom så lite evnet å møte dem på halvveien - han var og han ble den argeste tverrblei som ingen og intet kunne trives med.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Kristin_Therese HolmAnne LønøyHilde H HelsethPiippokattaGodemineMarteSigrid NygaardKristine LouiseAlice NordliAnette Christin MjøsLailaCathrine PedersenKirsten LundDemeterGrete AastorpGeoffreyMarit AamdalCecilie69Vigdis VoldEli HagelundRandiALene AndresenSynnøve H HoelReadninggirl30Tor-Arne JensenSverreMarenJarmo LarsenRisRosOgKlagingRoger MartinsenBeathe SolbergTove Obrestad WøienalpakkaEmil ChristiansenNils PharoEivind  VaksvikEllen E. MartolHallgrim BarlaupEgil Stangeland