"Hegel leser jeg bare hvert tredje eller tiende år, stykkevis og delt, i en konsentrert svimmelhet bare vagt beslektet med den uansvarlige, nesten vellystige svimmelheten under innsovningen: lettelsen idet tankene løser seg opp i assosiativt nonsene, lik et dikt hvor bildene ikke finner sammen, men fjerner seg og forsvinner - et sikkert tegn på at jeg straks kommer til å sovne. Innsovning er en frivol tillitsfullhet, beslektet med badestrendenes demokrati, med sjøfugl og stupebrett: et svev, et fall inn i natten, en tiltro dristigere enn religion."
Hentet fra Innsovning av Pål Norheim.