I juli skriker ikke lenger kaiene og åker-riksen om kvelden og natten, nattergalene synger ikke lenger i buskkledde kløfter, blomstene dufter ikke lenger, men steppen er fortsatt vakker og levende. Ikke før har solen gått ned og disen lagt seg over bakken før dagens utarmethet er glemt, før alt er tilgitt og steppen puster fritt, av fulle lunger.