Han labbet avgårde langs hovedgata mot tre kommunale blokker som raget over alt annet innen synsvidde, velsignet uvitende om at de var en skamplett og en plage for resten av befolkningen, som ville ha revet dem om de fikk sjansen til det. Om ikke annet hadde arkitektene bak uhyrlighetene valgt å male dem i en farge som sto perfekt til den "nitriste, forurensede, regnvåte, grå himmelen over London", noe som gjorde dem bortimot usynlige nitti prosent av året.