Bokelskere.no

1940: «Stormen kom over oss like so fort som uventa.

Me har nedgjennom tidene vant oss til å sjå alle slike
store ulukker langt borte,
og so tenkte me at Gud ville nok spara oss
ogso denne gongen.
Me var so få og so små, i ytste enden av verda,
me ville nok sleppe det verste.
Kanskje me kristne rekna for mykje med vår kristendom
og vårt arbeid i Guds rike.
Men ulukka kom hard og tung. »

så skrev forkynneren Ludvig Hope i 1940, da krigen kom..
og videre;

«Land og folk frå ytste havskjer til grensa blør og døyr
under bly og bomber.
Ogso me er komne under domen
og me må sikkert rekna med at straffa vert hard og lang.»

For disse mennene, to av Norges mest respekterte forkynnere,
var tanken på at Gud fortsatt dømmer under nådens tid,
en selvfølgelig realitet.

La meg også få løfte frem to eksempler av nyere dato.
I mange år profilerte Emanuel Minos profetien til kvinnen fra Valdres,

der hun kom med følgende uttalelse:
«Da er målet for våre synder fullt.»

(Kvinnens uttalelse er en henvisning til 1 Tessaloniker 2:16,
der det står: «Slik fyller de sine synders mål.
Men vredesdommen har til sist nådd dem.»)

Deretter forteller hun at Guds dom kommer til å ramme Norge
i form av en fryktelig krig (se side 38-39).

Bør vi kunne vente oss at denne krigen kommer til å bli bedre,
eller verre enn det som skjedde 22. juli 2011?

Det siste eksemplet har å gjøre med boken 'Profetien' ..
av Jonathan Cahn. Det grunnleggende premisset i Profetien er
at Gud tillot terrorangrepene på tvillingtårnene i New York
i 2001, som en advarsel og en begrenset dom over Amerika.
I dette ligner Cahns tilnærming i Profetien mye på den som
jeg tar i 22. juli-profetien.