Ein setning - innhald som ei heil novelle: Engelsken fordrev de norske setningene og ordene jeg lenge hadde bedrevet utstrakt konservering av, og da sommeren kom og jeg syklet til Garden City Middle School for aller siste gang, en dag i juni, ør av lettelse for å kunne slippe taket i det stedet, og etterpå syklet hjemover til Poplar Street hvor mamma for lengst var i full gang med å pakke koffertene våre, i tide til taxien som kom for å hente oss og ta oss med til LaGuardia og flyet til Florida, igjen, bare fire måneder etter at vi var der sist, og da vi kom dit og jeg ikke lenger gadd ligge på utstilling under parasollen sammen med mamma og pappa på stranden med en daff brus i hånden, men bestemte meg for å gå rundt i gatene og der, løsrevet fra alle familiære bånd, merket hvordan jeg sakte var i ferd med å anta en annen personlighet og på grunn av det, fordi det var en lettelse ikke lenger å være seg selv, i et øyeblikk av uhildet impulsivitet bestemte meg for å bli en som røykte, den diametrale motsetningen til løperen, friidrettsmennesket, en som hadde løpt nok for lengst og som oppsøkte første og beste kiosk og kjøpte en pakke sigaretter som jeg kort tid etter ikke hostet og harket meg gjennom, men nøt i fulle drag, sittende på betongrekkverket som skilte stranden fra gaten og restaurantområdet, ved siden av minigolfbanen, hvor smilende fedre ga sine sønner lusinger for deres elendige spill og nøling og klossethet når mødrene ikke så på, kikkende ned på sandalene jeg også hadde kjøpt den dagen, et par kraftige Jesus-sandaler, brune, i lær, fordi det var fotplagget for en som skulle holde seg i bevegelse og fordi det var altfor varmt for militærstøvler, da merket jeg at fiendtligheten mot dette landet begynte å avta og neste dag var det på samme måten, bare enda sterkere nå; jeg forlot mine foreldre på stranden og så dem olje hverandre inn fra avstand, langtidsstekende gjennom dagen, og jeg kjøpte flere sigaretter og satt på det samme stedet og noterte flere ord, destroyed, distraught, calamity, calm and mighty, ipso facto, og gikk inn i butikken på hjørnet og kjøpte en brus, sa how are you? til den feite ekspeditøren, som den naturligste ting i verden mens jeg satte fra meg boksen på disken og tenkte at han var fat, portly, rotund, plump, stocky, stout, robust, corpulent, a man of generous proportions feeding on generous portions; da var jeg i ferd med å bli en amerikaner.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

LilleviFrisk NordvestAnn-Kristin RobstadJMerethe SolstadMorten MüllerEllen E. MartolsiljehusmorBeathe SolbergGro-Anita RoenKirsten LundAnne-Stine Ruud HusevågBenedikteAstrid Terese Bjorland SkjeggerudIngunnLailaBerit RIngunn SLisbeth Kingsrud KvistenThomas KihlmanTor-Arne JensenAnniken LOle Jacob OddenesHarald KAnette SRavnEster SStig TMalinn HjortlandAud- HelenHeidi BTheaTuridmajaBente L.RufsetufsamgeTor Arne MyklebustSilje-Vera Wiik ValeRolf IngemundsenTherese HolmMarianneN