I skorommet var det mørkt og luktet vondt, det luktet bestandig vondt der, selv i begynnelsen av terminene.
«Fotlukt nytter det ikke å få vekk,» hørte jeg vaktmesteren si grettent.
Vaskekona ristet på hodet, hun hadde fjernet flere lukter i sitt liv enn hun hadde spist varme middager.
Hun hadde til og med jobbet i en dyrehage en gang, «og du vet hvordan dem dyra stinker,» men fotlukt kunne hun ikke hamle opp med. «Dette stoffet her tar lakken av gulvene,» sa hun og viftet med en rød boks, «men fotlukt tar det ikke.»