Håndarbeidslærerinnen min hadde problemer med synet. Hun så ting ut fra forventninger og omgivelser. Om en var på et bestemt sted, ventet en å få se bestemte ting. Sauer og åser, sjø og fisk. Om det var en elefant i supermarkedet, ville hun enten ikke se den i det hele tatt, eller kalle den fru Jones og snakke om fiskekaker. Men sannsynligvis ville hun gjøre som folk flest når de stilles overfor noe de ikke forstår:
Bli redd.
Et problem konstitueres verken av tingen eller av omgivelsene der tingen finnes, men av foreningen av de to; noe uventet på et vanlig sted (ens yndlingstante på ens yndlingsbule) eller noe vanlig på et uventet sted (ens yndlingssvirebror på ens yndlingstante).