Bokelskere.no

Åkeren var blå og himmelen grønn. Andor var lykkelig. ...

Og endelig hørte han den, jordens musikk,
som om han bare var et barn og lå med øret mot
den fuktige bakken.

Da vaktene gikk den siste runden, så de denne gamle mannen
som fremdeles satt på benken, i Arles-salen, lutende,
smilende, og en av dem gikk bort til ham, bøyde seg ned
og sa på et språk Andor ikke kunne, men likevel ville forstått:
-De må gå nå. Det er stengt her.