Bokelskere.no

"Det er sant," tenkte Joacim, " jeg plukket blomster til henne helt til den dagen jeg klatret opp på gjerdet og fikk se avgrunnene ansikt. Da så jeg min barndoms have ikke var noen have med blomster og gress, den var en steinrøys av små og store løgner. Kunne jeg plukke steiner til henne? Jeg var krenket og skuffet, men ikke redd. Ikke så redd som Artur, for han løp skrikende inn i kjelleren og gjemte seg."