Torso - roman
av Solveig Christophersen
Torso
roman
av Solveig Christophersen (forfatter).
Gyldendal 1970 Heftet
Kjøp boken hos
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Torso er en visjonær allegori der leseren ledes inn i en symbolsk verden hvor ragnarokk er nær.
Omtale fra forlaget
Torso er en visjonær allegori der leseren ledes inn i en symbolsk verden hvor ragnarokk er nær.
Bokdetaljer
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 1970
Format Heftet
ISBN13 9788205049239
EAN 9788205049239
Serie Lanterne (139)
Genre Klassisk litteratur
Språk Bokmål
Sider 136
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
0 1 0 0 0 0Bokomtaler
Jeg skulle ut på en lengere togreise og trengte en liten bok som var "leseverdig". I et bortgjemt hjørne i en av mine bokhyller fant jeg en liten "Lanternebok". Det var boka Torso av Solveig Christov, en bok på bare 137 sider ( jeg hater mursteiner). Solveig Christov var en norsk forfatter født i 1918 og død i 1984. Torso er hennes gjennombruddsroman og kom ut i 1952.
Boka er en visjonær allegori der leserne blir ledet inn i en symbolsk verden der undergangen er nær. Menneskene lever på en hylle med en avgrunn og et uoverstigelig fjell, et fjell som mange prøver å klatre over og finne en vei til de åpne slettene, men ikke klarer det, mange faller i avgrunnen. Angsten for utslettelse binder ikke menneskene sammen, men splitter dem i leirer som hater og bekjemper hverandre.
Boken kom ut få år etter andre verdenskrig og skyld og skam fremdeles var et tema og med den kalde krigen som truet med en total utslettelse.
Boken er kanskje litt fremmed for oss i dag, men den ga meg innsikt i samfunn som er delt inn i leirer som bekjemper hverandre. Det er svikere og overløpere, familier som blir splittet, de som ikke har noe håp og de som ser mulighetene.
Jeg legger ut en del sitater fra boken som sier en god del.
Det er ikke bare dagens bøker som har mye å gi, det er mange eldre bøker det er verdt å tørke støvet av og som har noe å gi oss i dag. Torso er en slik bok som kanskje blir mer og mer aktuell.
Det burde ikke være vanskelig å få tak i boka ( min utgave utgitt i 1970). Les selv.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Øystein L siterer Torso av Solveig Christophersen (side 69)
10:58, 30. november 2016 Ingen har det som favoritt.
Lykke og lykke, hvem kan vite hva lykke egentlig er? Lykke for en, ulykke for en annen.
Øystein L siterer Torso av Solveig Christophersen (side 17)
19:51, 21. november 2016 Ingen har det som favoritt.
Ved hjelp av de umålelige krefter i den menneskelige vilje skal vi engang nå opp.
Øystein L siterer Torso av Solveig Christophersen (side 28)
20:01, 21. november 2016 Ingen har det som favoritt.
"Men husker du den gangen vi veddet et kyss. Jeg vant, men fikk det aldri. Det var lumpent," og hun skjøv underleppen fornærmet frem.
"Du kan få det nå," sa Joacim med tykk stemme.
Og det var denne Joacim som aldri ble svimmel og aldri falt. Nå falt og falt han, mellom svimle, skinnende kloder, gjennom varme og kalde sfærer og luft-tomme rom. Til han sto der med tomme armer og svaiet.
"Det var bare ett," sa en myk, ertende stemme, "godnatt Joa."
Øystein L siterer Torso av Solveig Christophersen (side 34)
20:52, 21. november 2016 Ingen har det som favoritt.
"Du som vet så meget, du vet ikke det viktigste. Om kjærligheten".
"Kjærligheten?" det ble med ett så vanskelig å puste.
"Ja, Joa. Kjærligheten lar seg ikke avskrive, og vi kan heller ikke sette den i banken og ta av den i trengende stund". ... "Kjærligheten er til for å brukes, Joa" ... "Jeg er her nå", sa hun ... "Nå", gjentok hun med armene om halsen hans. Og hun vedble å hviske det til stemmen hennes døde bort som dagens siste vind i gresset.
Øystein L siterer Torso av Solveig Christophersen (side 64)
10:56, 30. november 2016 Ingen har det som favoritt.
Og den lille kvinnen sang, stemmen hennes hadde alle farger og nyanser, fra snøklokkenes første hvite til det svarte i stormens orgeltone over havet. Alt var i den, tvilen og troen, angsten og håpet og seieren.
Det var årets helningstime, lyktene lyste mellom trærne som veldige fabelfrukter.
Lenge sang hun, og da hunn gikk ned av trappen igjen, var det ingen som applauderte. En slik støy ville være å krenke freden i det templet hun hadde reist omkring dem. De ble sittende tause lenge, det var godt å være sammen i templet.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Andre utgaver
-
1.
-
2.
