Etter hvert begynner jeg å få oversikt over de forskjellige samfunnslagene i Raqqa. På toppen av pyramiden står utlendingene. Et stort flertall menn, noen få kvinner fra alle verdens land. På sykehuset møter jeg kvinner fra Nord-Afrika, Vest-Afrika, Australia ... De fleste av dem er kommet etter en ektemann, hvis de da ikke reiste sammen. Jeg forteller ikke noen at jeg er kommet alene. Det er ikke en vanlig situasjon, og jeg ønsker ikke å vekke nysgjerrighet. Guttene er faktisk mine verger, selv om jeg ikke liker å tenke på det. De har vært nødt til å søke om en attest som gir dem lov til å bevege seg i gatene sammen med meg.