Mange av de lokale gruppene som var allierte i krigen mot IS, hadde lite til felles, de var fiender som hadde inngått et taktisk samarbeid. Når IS var overvunnet, ville nye kriger bryte ut. Det var så mange interesser på bakken at en løsning syntes fjern. Det var stater, som Tyrkia, USA, Russland, Iran, Irak og Saudi-Arabia, og det var grupper som Hizbollah, ulike kurdiske geriljaer, iranske sjia-militser og et utall salafister, wahabister, islamister og jihadister som alle kjempet for egne interesser på en slagmark som ble stadig mer blodig. Og så var det Assad.