De tradisjonelle maktstrukturene fra Assad-tiden, da Idlibprovinsen ble styrt via et nett av partipamper og lokale klanledere, var borte. Atmeh var blitt en sump for mafiaforbindelser, streng islamistisk kontroll - og anarki. Det fantes ingen myndighet med voldsmonopol, det var den sterkestes rett. Mange sank til bunns og forsvant, først truet, så drept. Bortføringer florerte, ofte av helt vanlige folk som kunne betale for seg. For å presse dem kunne de ta nevøene, fetterne eller faren. Ved fronten eller i et oppgjør om dollar - et liv var lite verdt.