Bestefar stønte nøgd mens eg smurde inn dei knusktørre hælane og fotblada, sand og kalkstein, rust og trevlar, alt var føtene hans, dei hadde gått så langt og var snart komne fram, eg såg det på dei at snart ville dei ikkje måtte gå lenger.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Alice NordliKaramasov11Kirsten LundBenteHilde Merete GjessingJulie StensethAnniken RøilAnne-Stine Ruud HusevågPrunellaRufsetufsaMads Leonard HolvikSissel ElisabethTralteLailaBjørg RistvedtOddvarGMorten MüllerKatiMaiFrisk NordvestEivind  VaksvikMarenPiippokattaCathrine PedersenCarine OlsrødIdaStig TAstrid Terese Bjorland SkjeggerudsomniferumGrete AastorpKjerstiSigrid Blytt TøsdalbrekHilde VrangsagenLiv-Torill AustgulenStein KippersundHarald KReidun GranbergBenedikteLars MæhlumInger-Lise