Charlie Hebdo var nødt til å fortsette sin "hån, spott og latterliggjøring" av islam helt til den ble like banal som en tilsvarende hån av katolisismen. Bak denne uttalelsen lå en forestilling om at en av religionskritikkens funksjoner er å holde religiøse ideer og institusjoner i sjakk, slik at de ikke kan opphøyes til en ukrenkelig status og brukes til å skaffe seg makt eller utøve sosial kontroll. De skal rives ned fra sin pidestall hver gang det blir sagt eller gjort tåpelige ting med religionen som referanse.