Bestefar: Det viktigste for meg, vet du, skatten min, er å se deg glad og fornøyd.
I slike øyeblikk, når han hadde sagt akkurat det, kunne bestemor se på ham med et underlig blankt blikk, og med et fint, nesten barnslig smil som gjorde at man i noen sekunder forsto, helt ordløst, hvorfor hun hadde valgt å følge ham hele den lange veien fra hotellfagskolen i Linz i det siviliserte Østerrike, og helt opp hit til den norske fjellheimen, i et land bebodd av langrennsløpere og vassdragsingeniører.