Qummane, faren hans, hadde vært syk i to dager nå. Han hadde tråkket på en rusten spiker, men ikke syntes han hadde tid til å rense såret. Han hadde vært så heldig og fått en ukes jobb med å rydde en byggeplass, og da gjaldt det å stå på. Det var nok av andre som ville ha plassen hans. Da han kom hjem om kvelden, hadde foten hovnet opp og var vond. Neste dag hadde han likevel gått på jobb. Kvelden etter klarte han ikke å åpne munnen da de skulle spise aftens. Kjeven hadde låst seg, og han kjente seg forferdelig stiv i kroppen. Utover natten hadde han svettet voldsomt, og stønnet gjennom den låste kjeven. Jamal hadde aldri før hørt noe lignende. Det var skremmende.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

ToveLinda NyrudHeidiTine VictoriaJulie StensethHelen SkogAndreas BokleserTone HTerje N AbuslandHilde Merete GjessingHenrik  Holtvedt AndersenKirsten LundBjørg L.Amanda AAvamgeGodemineReadninggirl30Lisbeth Marie UvaagAstrid Terese Bjorland SkjeggerudVannflaskePiippokattaTore HalsaKjell PTore OlsenCamillaSiw ThorbjørnsenReidun SvensliAnn ChristinLise MuntheDemeterBerit RAstrid SæverhagenHilde MjelvaConnieBjørn SturødTheaHarald KBeathe Solbergandreas h. o.