Bokelskere.no

Når ein står langt ute i skogen med sin beste venn og laftar eit hus, er det lett å la tankane gå mot øksemord. Eg meiner … her står eg og høgg med ei sylkvass nyslipt øks, og like framfor meg med ryggen til: Einar. Og det same arbeidet gjentar seg dag ut og dag inn. Det kunne nesten vore interessant å gi han eit kakk berre for variasjonen sin del. Eg meiner … det er vel heilt naturleg å tenke slik?