Jeg har forsøkt mange ganger å stille Ahmed vennlige, men kritiske spørsmål. Jeg liker ham, kanskje fordi jeg gjenkjenner litt av meg selv og hvordan jeg tenkte før i ham. Før vårt siste møte håpet jeg å kanskje få ham til å se ting på en litt annen måte. Jeg må bare oppsummere at jeg har mislyktes. Jeg når ikke frem. I hans univers er det ikke rom for tvil. Vi er som fremmede for hverandre.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

LailaCecilie69Morten GranheimKirsten LundTor Arne DahlVariosasomniferumHilde AamarithcEivind  VaksvikJane Foss HaugenHarald KRandiVannflaskeAnette STanteMamieHilde VrangsagensiljehusmorIngvild SLeseberta_23IreneleserKaramasov11Geir SundetKari-AnneLilleviCicilie FagerlidRandiTor-Arne JensenDolly DuckBente L.Sissel ElisabethJan-Olav SelforsBerit RKetilJohn LarsenMads Leonard HolvikMarianne MPerSpelemannBeathe SolbergTove