Jeg har forsøkt mange ganger å stille Ahmed vennlige, men kritiske spørsmål. Jeg liker ham, kanskje fordi jeg gjenkjenner litt av meg selv og hvordan jeg tenkte før i ham. Før vårt siste møte håpet jeg å kanskje få ham til å se ting på en litt annen måte. Jeg må bare oppsummere at jeg har mislyktes. Jeg når ikke frem. I hans univers er det ikke rom for tvil. Vi er som fremmede for hverandre.