«Alle mennesker finner før eller senere noen av sin fars trekk igjen i seg selv. Hos meg blir ønsket om å redde mitt privatliv, om å leve anonymt, sterkere år for år, enda mitt yrke forutsetter en viss publisitet omkring mitt navn og min person. Det er den samme hemmelige stolthet som har gjort at jeg alltid har avvist ytre ærestegn... Jeg vet at dette er farlige hemninger i en verden der en bare kan redde sin frihet ved list eller flukt, og der – for å bruke Goethes ord – «ordener og titler sparer en for mange puff og støt i trengselen». Med det er min fars hemmelige stolthet som går igjen i meg og holder meg tilbake, og jeg gjør ikke motstand mot den, for det er den jeg kan takke for det som kanskje er mitt eneste sikre eie: følelsen av indre frihet.»
Sist sett
