Bokelskere.no

Når jeg spiller av filmen fra den bestemte morgenen før hun døde, stanser jeg hver gang idet jeg går fra barnehagen. Jeg stanser idet jeg ringte moren min og sa at jeg var forsinket. Stemmen hennes lyste opp da hun tok telefonen og hørte det var meg, det gjorde den hver gang jeg ringte, hver gang hun så meg. Jeg stanser før jeg tok trikken opp til henne, åpnet døren og ropte hallo, før hun så på meg slik ingen andre gjør eller kommer til å gjøre. Jeg stanser i hvert fall før jeg ble irritert over hvor nysgjerrig hun var på livet mitt, jeg stanser akkurat idet stemmen hennes lyste opp. Det øyeblikket spiller jeg av igjen og igjen.