Overlærer Jochumsen sto på hovedtrappen og så utover skolegården. Skjønt han sto like meget og hørte. Han følte bruset, hørte at det steg og sank, skilte ut enkelte stemmer og kjente igjen en strøm av ansikter. De var blitt så merkelig store i løpet av sommerferien. Men for ordens skyld var det best å late som om han ikke så noen av dem. Det steg dem til hodet, hvis de ble altfor tydelig gjenkjent.
Sist sett
