Og så kom fedrelandssangen "Ja, vi elsker". Så det klirra i vindusrutene. Det var strengt forbudt å bevege seg under denne framføringa, det var en venstreradikal handling i det hele tatt å røre en finger. Vi rørte naturligvis noe aldeles forferdelig. Herregud, vi var tretten, fjorten år gamle, vi hadde krutt i ræva. og Gullberg skulle naturligvis ha med seg alle hundreogfemti versa ! Det var, som enhver kan begripe, ikke til å holde ut ! Likevel holdt vi ut. Dager ble til måneder, og måneder år. Det er helt ubegripelig hva unger kan tåle når de blir tvunget til det.