Er det ikke skremmende hvordan man venner seg til det meste? ER det ikke skremmende og likevel en trøst? Fangen venner seg til cellen. Flyktningen venner seg til eksilet. Den syke venner seg til venteværelset, ja, også venteværelset venner man seg til. Når man har ventet lenge nok, venter man ikke lenger. Da er det bare et værelse. Jeg noterer, nederst ved listen under vinduet: Det normale er det som er.